"Det è mang slags kjærlighet...", synger Jan Eggum. En klassisk bergenser med bildilla og ung visesanger kjæreste. Sjefen over alle melankolikere.
De è mang slags kjærlighet, det è sikkert og vist. Hva som è best vet bare de det gjelder, eller meg og deg som det heter i mer personlige vendinger. Det handler i grunn om det å tørre å tenke og det å tørre å føle. "Take a chance on me..." som ABBA diskofilt sang det i sin tid. Det er godt for meg og deg.
"Eg trenger en å sovne med, så får eg en å våkne med..." synger den gitarspillende og langhårete bergenser avslutningsvis. En deilig tanke, men akk så altfor umulig når geografien og tilfeldighetenes ironi spiller deg ett dominerende puss.
Dette ble kanskje noe kryptisk, og det er kanskje like greit. Et kryptisk hjertesukk med både musikalske og geografiske preferanser er vel en bedere betegnelse. Eg vil bare ha det godt, men som sagt "D è mang slags kjærlighet..."
No comments:
Post a Comment