Wednesday, October 18, 2006

Tuesday, October 17, 2006

Siv

Du e denne litt rare og mystiske jenten eg fysisk har et stadig fjernere minne om.
Mentalt kommer du stadig nærmere. Emosjonelt vager du.

Eg husker ikkje stemmen din, ansiktet knapt, likevel savner eg deg.

Lurer på kordan tankene våre vil fungere sammen. Eg vil gjerne prøve.
Ka med deg?

Kjenner det e godt å ha deg, sjøl om du e fjern. Tankene e i høyeste grad nær.
Eg e nysgjerrig på fortsettelsen.

På flukt i eget sinn

Surrealisme satt i system.
En finstemt balanse mellom vanvidd og fornuft.

Det e uhyre medrivende, stadig skifte i sinnstemning.
Nyansene e mange, men innerst inne e eg bare den samme gamle fargen.

Undring

Å undre e den mest verdifulle menneskelige evne vi har.

Undring skaper nokke nytt, og åpner opp for mer.
Undringen e ensom, men selvsikker og modig.

Ensomheten, det e den eg tror eg vil ha.


Sunday, August 20, 2006

Nokke å se frem til

Kvelden e den beste tiden på døgnet, nokke å se frem til.

Kvelden e når lysene tennes, taktskifte mellom ytre og indre liv.

Bare en tanke

Det e en viss fare forbundet med det å være forelsket.
For med forelskelsen kommer håpet,
med håpet kommer skuffelsen,
og med skuffelsen kommer tårene.

Undrende

Gatelangs i en by uten kjente ansikter. Det e i grunn fint.
Eg e jo også et av disse ukjente ansiktene.

Eg forestiller meg kem alle e. Lurer på om andre gjør det med meg.

Dilemma (til K)

Hon leker med kjærligheten, eg savner å leke med hon.

Nokke eg hadde slipper taket, mens savnet griper fatt.

Anger og savn e vondt. Det var eg som begynte. eg kan ikkje lyge mer.
Ka vil eg egentlig ha? Eg vet det no.

Det e for seint å snu.

Det rareste

Midt i Sokolovska, en gate med dårlig skjult østeuropeisk karakter, ligger Gate restaurant.
Et overveldende, ja, overraskende fancy indre, bryter med resten av gatens preg.

Jentene på Gate ser ut som jenter ellers her, bortsett fra de slitsomme forfengelige italienske.
De andre e typisk østeuropeiske, med en spesiell utstråling, slørete, tidvis vakre, som i 3 nøtter til Askepott.

Det e nokke spesielt med denne byen, mye gammelt, nokke nytt, og en hel del midt i mellom.

Monday, July 31, 2006

Vet du ka?

Vet du ka? Når eg leser andres tanker blir eg ofte betatt. Skulle ønske eg var flinkere til å få mine egne tanker ned i skrift. Det e ingen tvil om at de er der. Nokken ganger i overflod, andre ganger påtrengende og nokken ganger i en absurd versjon.

For mange år siden våknet eg opp og hadde følgende setning i hodet: "Life is a poem you can`t afford". Synes setningen e fin, men har enno ikkje helt bestemt meg for ka den betyr, eller ka eg vil at den skal bety.

Det e fint at alle kan skrive poesi, eller at det meste kan kalles poesi. Eg liker i grunn ikkje å kalle det poesi, men heller tanker satt i system. På mange måter e det en slags terapi, forutsatt at eg tillater tankene å forlate hodet mitt.

Det ble litt rart dette her, men det e vel det poesi handler om.

God natt

Friday, May 26, 2006

Ebel Coffe House

I tjukkeste turistland, en annerledes oase.
På menyen står høy oktan kaffe.

På veggen henger en annerledes innfødt,
en mørk primaballerina i hvitt, med gul maske.

Buevelving i taket, vegger i brasiliansk palett, type pastell.

Se og bli sett, akkompagnert av høytalere som spiller jazzet etnisk konsert.

Monday, May 15, 2006

Hverdagen kommer i morgen

Akkurat no skulle eg ønske denne kvelden kunne vare evig.

Rolig stund i hagen for meg sjøl, stille stund av kveld, iPod i øret, røyk og øl i hånd. I hodet e det masse tanker, i magen en klump.

Utenfor hagen høres bylarm, musikk og stemmer i luften.

Klumper i magen e ofte bare en klump, men de vokser likevel. Eg har det nok best her.

Thursday, April 13, 2006

Tjoho, det e påske

Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid...trall trall. Det e påske, det e ferie og eg e hjemme hos mor. Rolige greier, men det e vel det som e meningen. Mat, drikke, tv og film, familiebesøk og hvile og søvn. Og sånn går no dagene. Kjenner likevel siste feriedag nærmer seg med mentale stormskritt. Blir andpusten av tanken. Rolige påskerammer til tross, eg klarer ikkje helt å la kroppen få ro. Lå våken en time to i natt og tenkte på 30-års dagen min. Besynderlige greier. Uansett, eg e en stresset sjel og en rastløs person i en til tider fysisk rolig kropp. Lenge leve høyt blodtrykk og andre kroppslige og helsemessige utslag.

I det minste e eg passelig stille. Påsken e jo stillhetens uke (og garantert ensomhetens uke for mange). Sikkert lurt å bruke tid til stillhet og følgelig ettertanke, i hvert fall hvis man har sin kristne tro i behold. I morgen skal jø Jesus dø, og i dag bare samler han alle vennene sine til et realt måltid. Men det ender jo godt til slutt.

God påske

Friday, April 07, 2006

"Monument"

Vil du høre meg når eg faller?

Vil du se meg når eg går?

Kass monument e eg?

Ka e min melodi?

Går eg opp i flammer eller flyr hen som en sommerfugl...

Gatelangs i Praha

Hmmm, e litt trist no. Kom hjem fra 5 dager i Praha i går. Ferie for meg sjøl. Ville så gjerne være litt lenger. Har hatt det supert, koblet ut, ikkje tenkt på jobb, opplevd og sett mye og vært sånn passe flink til å ta vare på meg sjøl. Praha e en helt fantastisk bra by!!! Mange hundreår med historie ligger som et tydelig preg over hele byen, det samme gjør fortsatt preget av kommunisme og det vi typisk forbinder med Øst-Europa. Slitsomme turistgater, mindre slitsomme smau og smågater, bygninger i et utall stilarter, mye grått, men også moderne glass og metall. Faktisk ligger Sentral-Europas største hotell her, Hilton med 788 rom. En mammut av en konstruksjon av glass og metall. Sikkert fint på innsiden, men garantert blottet for sjarm og atmosfære. Denne blandingen av historisk supersus, østeuropeisk preg og moderne tid gjør Praha til nokke helt spesielt, og eg ble fort enig meg meg sjøl om at eg skal tilbake.

I mine no litt slitsomme Converse All Star har eg trasket en del mil rundt i byen. Funnet mine små steder og mine små rom. Selvfølgelig har eg gjort det turister skal, vært på Karlsbroen, Praha Slott, den gamle jødiske gravplassen og Nasjonalmuseet. Eg har spist og drukket på mindre typiske turiststeder, og kommet billig unna med nettopp det. Tilbake har eg fått massevis av øl, god mat og verdifulle minner og inntrykk. Litt shopping ble det også, og massevis av bilder. Minner for livet.

Eg skal tilbake snart, enten aleine eller sammen med en eg e glad i, eller kanskje bare en venn eller to. Praha e byen uansett. Praha e byen som du plutselig oppdager har funnet sin plass godt under huden din, og blir der. For å sitere Kafka: " ...the little mother has claws."

Tuesday, February 07, 2006

Sånn kan det gå


"Min egen lille verden"

Kritthvit i ansiktet,
blodsprengte øyne med svarte pupiller

Nytelse e en opplevelse,
lykke en forbigående tilstand

Eg strekker meg,
men forblir sittende, liggende

Eg sover med øynene åpne,
våker over min egen miserable tilstand

Monday, January 09, 2006

Tenk om...


"Idyll?"

Solstrålene ligger strødd utover den nesten folketomme stranden,
og solen speiler seg i den blanke vannoverflaten.

Du ligger naken ved siden av meg,
eg smører deg på ryggen før eg gir deg et kyss.
Eg puster inn den karakteristiske lukten av sol og sjø.

Eg tenner meg en sigarett,
tar et dypt drag og nyter samtidig synet av din nakne kropp.
Sommerlykke?, tenker eg før eg våkner.

Wednesday, January 04, 2006

Følelser e rare


"Bare en tanke"

Det e en viss fare forbundet med det å være forelsket,
for med forelskelsen kommer håpet,
med håpet kommer skuffelsen,
og med skuffelsen kommer tårene.