Wednesday, October 18, 2006

Tuesday, October 17, 2006

Siv

Du e denne litt rare og mystiske jenten eg fysisk har et stadig fjernere minne om.
Mentalt kommer du stadig nærmere. Emosjonelt vager du.

Eg husker ikkje stemmen din, ansiktet knapt, likevel savner eg deg.

Lurer på kordan tankene våre vil fungere sammen. Eg vil gjerne prøve.
Ka med deg?

Kjenner det e godt å ha deg, sjøl om du e fjern. Tankene e i høyeste grad nær.
Eg e nysgjerrig på fortsettelsen.

På flukt i eget sinn

Surrealisme satt i system.
En finstemt balanse mellom vanvidd og fornuft.

Det e uhyre medrivende, stadig skifte i sinnstemning.
Nyansene e mange, men innerst inne e eg bare den samme gamle fargen.

Undring

Å undre e den mest verdifulle menneskelige evne vi har.

Undring skaper nokke nytt, og åpner opp for mer.
Undringen e ensom, men selvsikker og modig.

Ensomheten, det e den eg tror eg vil ha.