Thursday, April 13, 2006

Tjoho, det e påske

Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid...trall trall. Det e påske, det e ferie og eg e hjemme hos mor. Rolige greier, men det e vel det som e meningen. Mat, drikke, tv og film, familiebesøk og hvile og søvn. Og sånn går no dagene. Kjenner likevel siste feriedag nærmer seg med mentale stormskritt. Blir andpusten av tanken. Rolige påskerammer til tross, eg klarer ikkje helt å la kroppen få ro. Lå våken en time to i natt og tenkte på 30-års dagen min. Besynderlige greier. Uansett, eg e en stresset sjel og en rastløs person i en til tider fysisk rolig kropp. Lenge leve høyt blodtrykk og andre kroppslige og helsemessige utslag.

I det minste e eg passelig stille. Påsken e jo stillhetens uke (og garantert ensomhetens uke for mange). Sikkert lurt å bruke tid til stillhet og følgelig ettertanke, i hvert fall hvis man har sin kristne tro i behold. I morgen skal jø Jesus dø, og i dag bare samler han alle vennene sine til et realt måltid. Men det ender jo godt til slutt.

God påske

Friday, April 07, 2006

"Monument"

Vil du høre meg når eg faller?

Vil du se meg når eg går?

Kass monument e eg?

Ka e min melodi?

Går eg opp i flammer eller flyr hen som en sommerfugl...

Gatelangs i Praha

Hmmm, e litt trist no. Kom hjem fra 5 dager i Praha i går. Ferie for meg sjøl. Ville så gjerne være litt lenger. Har hatt det supert, koblet ut, ikkje tenkt på jobb, opplevd og sett mye og vært sånn passe flink til å ta vare på meg sjøl. Praha e en helt fantastisk bra by!!! Mange hundreår med historie ligger som et tydelig preg over hele byen, det samme gjør fortsatt preget av kommunisme og det vi typisk forbinder med Øst-Europa. Slitsomme turistgater, mindre slitsomme smau og smågater, bygninger i et utall stilarter, mye grått, men også moderne glass og metall. Faktisk ligger Sentral-Europas største hotell her, Hilton med 788 rom. En mammut av en konstruksjon av glass og metall. Sikkert fint på innsiden, men garantert blottet for sjarm og atmosfære. Denne blandingen av historisk supersus, østeuropeisk preg og moderne tid gjør Praha til nokke helt spesielt, og eg ble fort enig meg meg sjøl om at eg skal tilbake.

I mine no litt slitsomme Converse All Star har eg trasket en del mil rundt i byen. Funnet mine små steder og mine små rom. Selvfølgelig har eg gjort det turister skal, vært på Karlsbroen, Praha Slott, den gamle jødiske gravplassen og Nasjonalmuseet. Eg har spist og drukket på mindre typiske turiststeder, og kommet billig unna med nettopp det. Tilbake har eg fått massevis av øl, god mat og verdifulle minner og inntrykk. Litt shopping ble det også, og massevis av bilder. Minner for livet.

Eg skal tilbake snart, enten aleine eller sammen med en eg e glad i, eller kanskje bare en venn eller to. Praha e byen uansett. Praha e byen som du plutselig oppdager har funnet sin plass godt under huden din, og blir der. For å sitere Kafka: " ...the little mother has claws."