Monday, March 10, 2008

Sommerfugl

Fargerik, men ikkje utenpå. Vingeslag skaper bølger, i hvert fall håp. Sårbar og fredsommelig, en klar karakter. Typologier e meislet inn i historien, et mønster begynner å ta form.

Spørsmål om likhet og ulikhet. Dette e mitt hjem, mitt liv. Tenk om svaret ikkje finnes. Kanskje e eg naiv, det e mange veier igjen. Nokke sier meg at det aldri tar slutt. Eg trekker pusten og e i drift.

Oslo, februar 2008

I mellom

Tilstede i et gjennomsiktlig skall, kontakten e et enveis speil. En gylden middelvei på betryggende avstand. Et sted i mellom skjærer det seg. Som en motpols magnet går alt med i dragsuget.

Nokke tar form. En boble slipper taket, den neste e på vei. Eg skjønner korfor, eg har ikkje nokke valg. Eg har ventet på dette øyeblikket. Det tar tid, men det føles godt.

Oslo, februar 2008