Flukt

Eg e redd for å tape, redd for å tape i kjærlighet.
Egentlig e eg vel redd for å miste,
miste nokke eg engang hadde uten å skjønne det,
eller uten å ville skjønne det.

Dramatisk e det ikkje, men følelsesmessig tøft.
Det e på tide du innser, men eg vet det ikkje e lett.

Det e naturlig, det e fint.
Kan vi begynne på nytt?
Kan vi ta tilbake det vi hadde?

Korfor skal det være så vanskelig å finne hverandre?
Eg har funnet deg.
Finner du meg?

Oslo, februar 2007

Det var dette med kjærlighet då...

Eg har innsett det eg i grunn har innsett en stund,
eg har funnet kjærligheten, det vil si at eg har funnet hon, den egentlige og gamle kjente hon.
Det e bare en hake, hon har ikkje funnet meg, eller kjærligheten til meg,
eller kanskje hon ikkje vil eller kan finne meg.
Det e klassisk, det e kjent, det e nært, men akk så fjernt.
Eg vil bare ha et svar, et etterlengtet kyss og myke lepper. Naturlig som det e.
Korfor skal det være så jævlig vanskelig? Korfor måtte eg være så sein?
Og korfor skal eg gi opp, det e i hvert fall ikkje det eneste rette.
Det e nemlig hon...den rette og den eneste ene...

Eg står klar, finn meg og se meg, eg har så definitivt funnet deg...

Sånn kan det også sies...eieren av t-skjorten har skjønt det

Til den eneste ene

Is It Ok If I Call You Mine

is it ok if i call u mine?
just for a time
and i will be just fine
if i know that you know
that i'm wanting, needing your love, oh

if i ask of you, is it alright?
if i ask you to hold me tight
through a cold dark night,
cause there maybe a cloudy day in sight
and i need to let you know
that i might be needing you love, oh

and what im trying to say isn't really new...
it's just the things that happen to me
when im reminded of you
like when i hear your name
or see a place that you've been
or see a picture of your grin
or pass a house that you've been in
one time or another
it sets of something in me
i cant explain
oh, i cant wait to see you again
oh babe i love your love, oh

Maccrane Paul

I think, therefore I am

Renè Descartes

Stillhetens rom

206 e ettertankens rom for meg. Rom for min trøtte tanke og rastløse kropp, eller var det omvendt?

Stillheten e grenseløs, men samtidig øredøvende. Stillheten fyller, stillheten tar plass, stillheten e stille, men likevel et mas.

Eg vil ha lyd av stillhet, men også lyd. Kanskje nokke annet bør fylle dens plass.

Sigtuna, januar 2007

Drømmer

Eg lengter etter å drømme det eg vil, og la mitt hode være fritt.

Eg drømmer om tårer, og drømmer om at nokken tørker de vekk.

Eg drømmer om å trekke meg tilbake, men vil samtidig stikke meg frem.

Korfor kan ikkje eg være meg, og la det være det.

Sigtuna, januar 2007

Refugium

Må det hele tiden skje nokke? Må eg hele tiden bli målt?

Korfor kan ikkje tankene bare fly, og dype sår og arr heles.

Det må finnes dager der eg bare e meg, og ingen spør korfor.
Og dager der eg etterlater meg ingen spor.

Sigtuna, januar 2007

Natten fanger

Tenk hvis de kunne snakke...

Det alt e

Når eg sitter her om natten går det opp for meg korfor eg liker å være aleine,
og ikkje ta telefonen når den ringer.

Då e eg nemlig akkurat passe langt unna, ikkje et menneske å se.

Alt e tomhet. Alt e ro.

Eksistens

Et sted
En verden
Et univers

Livet e en pause fra døden, kort og uforutsigbart.

Spor etter fire årstider på en vindfull motorvei,
med ukjent destinasjon.

Vi kommer aldri til å dø.

Natt, rødt og vått

Siv

Du e denne litt rare og mystiske jenten eg fysisk har et stadig fjernere minne om.
Mentalt kommer du stadig nærmere. Emosjonelt vager du.

Eg husker ikkje stemmen din, ansiktet knapt, likevel savner eg deg.

Lurer på kordan tankene våre vil fungere sammen. Eg vil gjerne prøve.
Ka med deg?

Kjenner det e godt å ha deg, sjøl om du e fjern. Tankene e i høyeste grad nær.
Eg e nysgjerrig på fortsettelsen.

På flukt i eget sinn

Surrealisme satt i system.
En finstemt balanse mellom vanvidd og fornuft.

Det e uhyre medrivende, stadig skifte i sinnstemning.
Nyansene e mange, men innerst inne e eg bare den samme gamle fargen.

Undring

Å undre e den mest verdifulle menneskelige evne vi har.

Undring skaper nokke nytt, og åpner opp for mer.
Undringen e ensom, men selvsikker og modig.

Ensomheten, det e den eg tror eg vil ha.

Nokke å se frem til

Kvelden e den beste tiden på døgnet, nokke å se frem til.

Kvelden e når lysene tennes, taktskifte mellom ytre og indre liv.

Bare en tanke

Det e en viss fare forbundet med det å være forelsket.
For med forelskelsen kommer håpet,
med håpet kommer skuffelsen,
og med skuffelsen kommer tårene.

Undrende

Gatelangs i en by uten kjente ansikter. Det e i grunn fint.
Eg e jo også et av disse ukjente ansiktene.

Eg forestiller meg kem alle e. Lurer på om andre gjør det med meg.

Dilemma (til K)

Hon leker med kjærligheten, eg savner å leke med hon.

Nokke eg hadde slipper taket, mens savnet griper fatt.

Anger og savn e vondt. Det var eg som begynte. eg kan ikkje lyge mer.
Ka vil eg egentlig ha? Eg vet det no.

Det e for seint å snu.