Nyere forskning viser at en ny generasjon e på full fart inn på jobbmarkedet, såkalte jobbzappere. De slutter når de kjeder seg. Universitetene og høyskolene får mye av skylden. Denne nye generasjonen zapper jobber nesten like raskt som andre zapper mellom intetsigende programmer på tv. Så fort de kjeder seg i én jobb, mister mange motivasjonen og søker seg til en annen.
Jaja, eg kjenner meg vel ganske godt igjen. Synes faktisk ikkje det er for mye forlangt å ønske en meningsfull og motiverende jobb. Selvfølgelig vil jo det å jobbe innebære kjedsomhet og rutiner, men det må jo være lov til å ha ambisjoner og ønske konstante utfordringer. Eg har innsett at eg e en rastløs person, og at kjedelige og intetsigende jobber kan få meg til å miste motivasjonen. Eg e vel både en lystarbeider og en lønnsarbeider.
Helt bra e det vel kanskje ikkje, spesielt med tanke på at arbeidsgivere muligens vil ha problemer med å innfri forventningene. Det fine e imidlertid at eg tilhører en generasjon som gir alt når det gjelder.
Kom forresten til å tenke på en ting, tenk om eg har en identitetskrise. Tenk om eg egentlig ikkje vet ka eg vil. Jaja, det e vel strengt tatt en mye større diskusjon.
