Vet du ka? Når eg leser andres tanker blir eg ofte betatt. Skulle ønske eg var flinkere til å få mine egne tanker ned i skrift. Det e ingen tvil om at de er der. Nokken ganger i overflod, andre ganger påtrengende og nokken ganger i en absurd versjon.
For mange år siden våknet eg opp og hadde følgende setning i hodet: "Life is a poem you can`t afford". Synes setningen e fin, men har enno ikkje helt bestemt meg for ka den betyr, eller ka eg vil at den skal bety.
Det e fint at alle kan skrive poesi, eller at det meste kan kalles poesi. Eg liker i grunn ikkje å kalle det poesi, men heller tanker satt i system. På mange måter e det en slags terapi, forutsatt at eg tillater tankene å forlate hodet mitt.
Det ble litt rart dette her, men det e vel det poesi handler om.
God natt
