Eg har innsett det eg i grunn har innsett en stund,
eg har funnet kjærligheten, det vil si at eg har funnet hon, den egentlige og gamle kjente hon.
Det e bare en hake, hon har ikkje funnet meg, eller kjærligheten til meg,
eller kanskje hon ikkje vil eller kan finne meg.
Det e klassisk, det e kjent, det e nært, men akk så fjernt.
Eg vil bare ha et svar, et etterlengtet kyss og myke lepper. Naturlig som det e.
Korfor skal det være så jævlig vanskelig? Korfor måtte eg være så sein?
Og korfor skal eg gi opp, det e i hvert fall ikkje det eneste rette.
Det e nemlig hon...den rette og den eneste ene...
Eg står klar, finn meg og se meg, eg har så definitivt funnet deg...
No comments:
Post a Comment