Broen

landskapet lå og ventet
det øynene så sank inn
ute fra gaten
lyden av trafikk
på innsiden spilte nattens musikk
langt der fremme fantes
slutten på
livets mystikk

Oslo, 18.mars 2013

Innvendig

når det skyer over
og blir mørkt,
da rydder jeg

Oslo, 10.mars 2013

Blikk

vintergløtt
isgreiner på vinduet
stille tid
på spor
gjennom snøen

Oslo, 4.februar 2013

For en start

jeg har gjort det
jeg fikk øye på
jeg var villig
jeg traff
det er mitt bidrag

utsikt fra flere rom
helt sikkert er det ikke
jeg tenkte
du kunne få en sjanse
se om det er verdt det
det er mulig
det skjedde jo

Oslo, 20.januar 2013

Vekk fra

jeg ser rødt
her inne

spilte spill
en lang omvei

avansement
i det stille

la oss gjøre det
og forsvinne

Oslo, 17.oktober 2012

Nye bilder

søvnløse netter
portretterer følsomhet
kopier av øyeblikk
forstørrete utklipp
miks av tanker
et helt stille rom
har sitt eget språk

Oslo, 15.oktober 2012

Virkningen

fortettet
flyter i hverandre

uroen lurer under overflaten
gjør noe for ingenting

skader seg selv for å skape
venter på at den mørke delen skal ta slutt

Oslo, 2 oktober 2012

Dragning

Et eller annet
dypt
flyter stille
jeg putter meg selv
i det jeg gjør
Når jeg velger deg
hører jeg klokker
hjertet mitt dirrer
til døden
oss skiller
Vi to er starten
på et eventyr
Du er tidløs
for meg

Oslo 29.april 2012

Forstand

En gammel flamme tenner
tanken på det som kunne
vært noe annet
enn det som har blitt
og det som kommer
til å bli

Oslo, 17.mars 2012

Hagen

Dypdykk
i skapelsen
Vingeslag beveger
gresset
Spor i sanden
vaskes bort
Perfekt
på så mange måter
Ett øyeblikk, bare
Takk

Oslo, 21.februar 2012

Innføring i erkjennelse

Hovedpersonen står
gir mer
enn man får
venter på det
som aldri kommer
som ikke har vært der
på lenge
Noe som var
er blitt forskjeller
i mellom

Oslo, 20.januar 2012

Blåskimmernatt

Partier av lys blender
tankene som dine øyne
tåkelegger liv innenfor
vegger som rammer inn
det som er skjult

På vinduet møtes dråper
i rytmisk glidende
takt
glir bort
glir av sted
Øynene dine er med

Oslo, 15.januar 2012

Brytningstid

Tausheten rår
ekko fra det som var før
bilder av øyeblikk
lysglimt som blekner
stille lar jeg
det gå
som rennende vann smyger
seg forbi den runde
steinen i fjæren
som strømmen bærer
med seg bort
som på den usikre veien
framover
men rett vet jeg
ikke
om det er

Oslo, 20.november 2011

En dør forbi

Svingdørsdans i
usynkron takt anno
2011
nyttig å vite kommer
etterpå med flere
opplevelser som
setter fart
på måten det
sees på
Runddans midt i
hjertet sender sterke
meldinger
om lyspunkt i
mørket

Oslo, 19.oktober 2011

Forbindelser

Det var virkelig,
ingen tvil,
sånn føltes det
En dag var det over,
forbindelsen ble brutt
De gikk bare,
enkelt,
sånn helt uten videre
Ingen advarsel,
ikke et ord
Foranderlig,
og endelig

Oslo, 29.september 2011

Den dagen

Som en gråtung sky,
legger et lokk,
som en fallskjerm,
omfavner et tre,
som et støvlag,
i et forlatt hus
de bare ligger der
Det vokser innenfra og ut
Egentlig er det ganske enkelt,
tanken i hvert fall,
det kan sies med få ord
Den dagen våknet jeg

Oslo, 6.oktober 2011

12-25

Tro og tanke,
tanke og tvil,
Kursen blir til,
mens du tror
Blikket der framme,
tanken er fin
Et sted midt i mellom,
gjør troen til tvil

Oslo, 25.august 2011

Biutiful

Himmelen er uendelig,
i en luftballong mot skyene
Vår dag skal komme,
ingen skal få ødelegge drømmen
Der nede faller regndråper,
på varm asfalt
Her oppe,
bare deg og meg,
på vei,
for å skape,
vårt eget

Oslo, 15.august 2011

Komme hjem

Da vi møttes første gang,
undret jeg,
over at det fantes noen som deg
Rart å tenke på,
at du hadde vært der ute hele tiden,
som en drøm jeg ikke visste jeg hadde,
som et naturskjønt landskap,
skapt for å bli betraktet
Å være med deg er som å komme hjem

Oslo, 5.juli 2011

Møte med mening

Et tilfeldig møte,
en overraskende vending,
oppriktig prat,
en melding og en telefonsamtale,
i natten

Fine folk finnes,
overalt,
når du minst venter det,
på alle steder
Du må bare åpne opp,
være villig til å se,
det du ikke venter å se

Det skjedde meg,
tenk det

Oslo 1.juli 2011

Jeg elsker

Det er skjønt,
å kjenne,
når jeg er sammen med deg,
er jeg på plass i meg selv

Når jeg lukker øynene,
er det kun bildet av deg jeg ser
Det er godt å vite,
vi mener noe med hverandre,
min kjærlighet blir besvart

Jeg tenker på det,
av og til,
ganske ofte,
det som gjør at jeg blir stående,
det som gjør at drømmene rir inn
Alt er forandret,
jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd
Du er den jeg elsker høyest

Oslo, 19.juni 2011

Nattdyr?

Noen ganger lurer jeg,
på om jeg burde levd livet om natten
Fordypet meg,
i bøker, kunnskap og tanker,
akkompagnert av et glass eller to
Den lyse dagen legger en demper,
mens mørket henter alt sammen fram
Selv om skrittene jeg tar,
er lange og gode,
fører dette likevel inn i en velkjent sirkel
Søvn,
til feil tid,
og for få timer
Sirkelen kjenner ingen grenser

Oslo, mai 2011

Fin fredag

Punk, øl og backgammon
Jesus er død
Sigarettrøyken ligger som et slør,
i luften,
mellom folk,
lyses opp av vårblek kveldssol

Norsk råkk på trondhjemsk
En melodiøs sprikete forsamling
Noe vakkert,
en del rart,
mye vanlig

Snart kommer kjærligheten,
nydelig!

Trondheim, april 2011

Innrykk

For en lykke!
Følelser som ikke var her før,
gjennomstrømmer meg
Det er så annerledes,
alt sammen
Vi er forbundet med hverandre
Jeg har aldri følt det sånn før
Det er sant,
det er slikt du bare vet
Jeg elsker deg!

Oslo, natt til 23.desember 2010

Grønn prikk

Snøen krymper seg,
skitten asfalt titter fram,
solen gjør den grå


Gjennom persiennen, 
langs ved gatene,
står hus som kikker
på hverandre


Lyset skifter,
åpne store landskap, 
pøser på, 
mørket jager


Underveis
og innimellom,
tenker jeg
erfaringer gjøres i natten, 
om å bare være

Oslo, mars 2010

Mange bekker små

Langt der ute
er havet, 
med vakkert glimt i øyet,
med frådende kjeft,
med historier i sin mage

Gjennom vinduet
står et stupebrett,
ta sats,
bli med
Jeg gir faen, 
ser på Andy og Marilyn
i stedet

Oslo, mars 2010

Monomann

Tåkelagt står du der,
helt på siden av
de andre
Teenage kicks er din fantasi,
drømmen stjeler troen
på virkeligheten
Du er langt unna sannheten

Oslo, mars 2010

The Way It Used To Be (Pet Shop Boys)

I'm here
You're there
Come closer
Tonight I'm lonely

Come here
With me
I want it
The way it used to be

What is left of love?
Tell me, who will even care?
So much time has passed
I'd still meet you anywhere

Water under bridge
Evening after day
What is left of love
Here that didn't drift away?

I can remember days of sun
We knew our lives had just begun
We could do anything
We're fearless when we're young

Under the moon, address unknown
I can remember nights in Rome
I thought that love would last
A promise set in stone

I'd survive with only memories
If I could change the way I feel
But I want more than only memories
A human touch to make them real

Another day, another dream
Over the bridge an empty scene
We'd spend the weekend lost in bed
And float upstream

I don't know why we moved away
Lost in the here and now we strayed
Into a New York zone
Our promise was betrayed

I was there, caught on Tenth Avenue
You elsewhere with Culver City blues
Then and there I knew that I'd lost you

What is left of love?
Tell me, who will even care?
So much time has passed
I'd still meet you anywhere

Water under bridge
Evening after day
What is left of love
Here that didn't drift away?

Don't give me all your northern pain
Don't sell me New York in the rain
Let's leave our promises behind
Rewind and try again

What remains in time
That didn't fade away?
Sometimes I need to see
The way it used to be

http://www.youtube.com/watch?v=GPDDNR2PCuc&feature=related

Miracles (Pet Shop Boys)

Clouds drift away
when they see you
Rain wouldn't dare
to fall near you here
Miracles happen
when you're around
Somehow the grass is much greener
Rivers flow faster and cleaner
Being with you
no matter where
sunlight breaks through
and suddenly there's

A bluer sky
whenever you're around
You always bring
a bluer sky
a brighter day

Thunder is silent before you
Roses bloom more to adore you too
Miracles happen
when you're around
The sunset is deeper and longer
The scent of the jasmine is stronger
Stray dogs don't bite
Birds start to sing
Lightening daren't strike
You suddenly bring

A bluer sky
whenever you're around
You always bring
a bluer sky
a brighter day
Birds fly
even higher in the sky
Sun shines
It's a new day

http://www.youtube.com/watch?v=CHltqvPMzkg

Ruin

Tanker dytter søvnen tilbake

Dype drømmer settes på vent,

mens stillhet er rommets musikk

Landskap av minner drar meg tilbake

Morgenen kommer før natten har sagt sitt

Heder og ære forsvinner

I speilet møtes blikk,

og en angrende synder

Oslo, februar 2010

På østkanten

Tante svinger seg,
lyset skjelver i ly av deg som smiler i glasset
Gaten utenfor er gjemt bak glass

Blant tomme glass og røde roser sitter humøret løst
Et tonesatt potpurri til duften av glede,
og sang

Oslo, desember 2009

Det de andre ser

Vinduet kikker tilbake,
en og en,
to og to

Flyktig kontakt,
på spor i en tunnel

Oslo, november 2009

Berusende landskap

Natten gjenåpner minner,
følelser fødes på ny
En dør på gløtt, en fot innenfor
Som å fange drømmer
Øverst i en trapp,
klart blikk
Kjærlighet formuleres,
vage landskap tar form
Jeg tør å tenke, det er dette
jeg vil

Oslo, september 2009

Cat Stevens - Can't Keep It In

http://www.youtube.com/watch?v=0W_SGoBFJxs

Jeg holder ditt hode

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

Stein Mehren

Modus

Dypdykk forvirrrer,
det er blått.

Skarpheten forsvinner,
det er grått.

Klarheten kommer,
det er hvitt.

Samvittigheten svinner,
det er svart.

Lysten vinner,
det er altfor godt.

Oslo, juli 2009

Septum

Barbeint og lettkledd.
Tilkneppet og anspent.
Båndene er lagt,
stramt og monotont.
Rom for håpet,
noe inni meg beveger.
Fylt med en slags undring,
forbausende virkelig.
Likevel rart.

Oslo, juni 2009

Svevestøv

Natten er ung, tankene tomme.
Luft full av støv, berører oss alle.
Det menneskelige har ingen ende.
Morgengry.
Fest ovenpå, gatelangs der nede.
Roen senker seg, veien hjem slipper tankene til.
Nullstillingsmodus før jeg sovner.

Oslo, juni 2009

The Waits-waltz

Pumpe, pumpe,
seiglivet og forsinket skeiv takt.
Post-moderne trampeklapp,
med stadig skiftende toneart.
Lirker og vrir, snirkler seg frem.
Djevelske og demoniske toner,
et karneval av dimensjoner.
Det er en herlig vakker midnatt.

Oslo, januar 2009

Sirkelen utenfor

En uendelighet av erfaringer venter.
Du må bare trenge gjennom lagene,
lage deg et utsnitt,
starte et sted.

Midt i står jeg,
karikert og synlig.
En skisse av et omriss,
en skygge der lyset velger å falle.

Oslo, januar 2009

Symfoni

Det er godt å kjenne det,
det er menneskelig.
Hva var det? Bare på utsiden?
Jeg kjenner den gutten.
Gå til side, la det komme inn.
Det er lov å være stor.
Jeg kjenner det nå.
Jeg speiler meg.
Kom hit igjen,
vi skal fortsette å gå dit sammen.

Oslo, november 2008

Teppefall

Takten er synkron,
tiden tikker.
Jeg puster ut,
kikker ned.
Lander mykt,
pakker meg inn.
Trygt og godt.
Søvnen ønsker velkommen.
Vi sees i morgenlyset.
God natt.

Oslo, november 2008

Helt sant

Ser ut.
Går ut.
Det er høst.
Det regner.
Går inn igjen.
Det blir ingen tur.
En ny vår er langt unna.
Jeg griper fatt.
Glipper taket.
Helt sant.
Akkurat som før.

Oslo, oktober 2008

Uten tittel IV

Høsten er kommet,
med regnet som venn.
Innrammet i striper av svakt og nattlig lys.
Blink og glimt,
og en lavmælt melodi.
Vekker minner til live,
de som har satt sine spor.

Oslo, oktober 2008

Uten tittel III

Bak tunge øyelokk.
En konstant strøm av tanker,
uten disiplin.
De arbeider hele døgnet,
kjemper om pallen.
Ørsmå glimt,
store klumper,
små grunner,
store dyp.

Flakkende skygger bak lukkete øyne.
Dager og netter går i ett,
glir forbi og blir borte.

Oslo, oktober 2008

Uten tittel II

En ensom skapende betrakter seg selv slik han tror andre gjør.
Tenker og tror at andre gjør.
Stiller spørsmål ved hvem som er i sentrum.
Studerer seg selv i glansen av sitt eget speilbilde.

Oslo, september 2008

Uten tittel I

Ekstasen er over for denne gang.
Det kunne vært uendelig mye verre.
Summingen og uhindret flyt dysser meg ned.

Skyggespill, glidende og sakte,
preger det mørke rommet.
Jeg er tilbake til start, terningen avgjør.

Galskap og fornuft, hånd i hånd.

Ingenting

Jeg tror deg ikke lenger.
Det er ingenting, det føles i hvert fall ikke sånn.

Jeg er trøtt, jeg gir opp.
Det er slutt.
Men det gjør ingenting, det føles godt.

OK? Ja, nå er jeg det.

Stjernetegn

Til Anne Marte

Et lys er slukket, en evig stjerne er tent.
Livet ble kort, lykken ble lang.
Det er urettferdig og vondt.
Du har elsket og er blitt elsket. Du er elsket.
Vi vil aldri få svaret på hvorfor det ble du.
Trøsten er mager, du levde bredt.
Du skulle levd så uendelig mye lengre.

Du er i himmelen nå, det er noen andre som trenger deg.
Likevel er det meningsløst, du skulle vært her.
Men vi er sammen, vi vil nok sees.
Takk for alt. I våre hjerter vil du alltid være nær.

Oslo, juni 2008

Denne sangen vil alltid minne meg om deg: http://www.youtube.com/watch?v=5eTQvPHYhms

Blaff

Varmt og godt, en stakkars stund
i det store og hele
Sammen på en strand, med hjertet i hånd
Bølger i vannet, ringer på land
Et grønt vindpust blir mer og mer blått,
forsvinner
Du var et blaff, håpefullt
og flott

Oslo, mai 2008

Natt

Striper og lysglimt i en natt som mykt og lavmælt puster ut sine lyder. Stiller gater forstyrres av ensom trafikk. Taktfaste skritt setter spor på tørr asfalt, og gir gjenklang i den nesten tause natten. Når du lytter hører du deg selv. Inne lager huset kroppslige lyder. Sammen spiller de en nattlig melodi.

Oslo, april 2008

Sommerfugl

Fargerik, men ikkje utenpå. Vingeslag skaper bølger, i hvert fall håp. Sårbar og fredsommelig, en klar karakter. Typologier e meislet inn i historien, et mønster begynner å ta form.

Spørsmål om likhet og ulikhet. Dette e mitt hjem, mitt liv. Tenk om svaret ikkje finnes. Kanskje e eg naiv, det e mange veier igjen. Nokke sier meg at det aldri tar slutt. Eg trekker pusten og e i drift.

Oslo, februar 2008

I mellom

Tilstede i et gjennomsiktlig skall, kontakten e et enveis speil. En gylden middelvei på betryggende avstand. Et sted i mellom skjærer det seg. Som en motpols magnet går alt med i dragsuget.

Nokke tar form. En boble slipper taket, den neste e på vei. Eg skjønner korfor, eg har ikkje nokke valg. Eg har ventet på dette øyeblikket. Det tar tid, men det føles godt.

Oslo, februar 2008

Utilstrekkelig

Eg trodde eg var annerledes, men eg tar feil.

Eg sa eg hadde landet, men eg flyr fortsatt.

Eg følte mot, men eg e redd.

Eg var nær, men eg e langt unna.

Eg vil ha deg, men eg dropper oss glatt.

Skulle ønske eg var en engel.

Oslo, januar 2008

Hvis eg bare hadde meg sjøl

Eg kan ikkje snu, ligger på alle fire i en ugrei stilling.
Det e trangt og klamt. Eg føler meg herjet.

"Denne vei," sier en stemme. "Eg skal redde deg." "Hjelp meg, la oss gå."
Spriten renner i årene, eg løfter meg sjøl.

Utslått, beseiret. På tide å stenge no. Eg ser et glimt i blinde,
eg jager drømmer.

Oslo, desember 2007

Numb

Eg e følelsesløs og nummen. Likegyldighet e det verste, men eg bader i det sjøl.
Eg tror ikkje eg har nokke på lager, stiller meg midt i, synder og bedrar, blottet for anger.

Det e pussig, alt føles tilgjort, et slag komfortabelt skall av gøy.
Men når alt kommer til alt e det bittert. Det koster nemlig for mye.

København, desember 2007

Mono

På tur i heisen, finner ikkje veien hjem.
Klokken e morgen, og eg leker med ord.

Pennen e mitt plekter, arket min gitar.
Melodien min e enkel, sangen for den som leser.

Oslo, november 2007

Sjelens liv

Har eg sviktet deg? Eg prøver å gjøre det godt.
Det e krig på innsiden, sett utenfra e det flott.

Tilfeldigheter og skjebnen spiller opp. Eg står langs veggen,
har blitt bedt opp til dans.
Gulvet venter, eg har fått en sjans.

Eg venter, men på ka?

Oslo, september 2007

Parallell

Eg føler meg dobbel,
som en skinnegang med to spor som følger hverandre i samme retning,
men som har ulike mål.

En skinnegang e ikkje annet enn en rekke av styrte tilfeldigheter,
der start og slutt e låste og absolutte sannheter.
Alt i mellom skjer underveis.

Oslo, august 2007

Sår

Eg svelger unna,
skuffelsen e som en stor stein, det går hardt for seg.
Vi lander hver for oss. Eg svelger motvillig.
Kjærligheten gjør det ikkje enklere.

Du sier du hadde elsket meg hvis du kunne.
Du sier du ikkje vil gjøre meg ondt.

For deg har kjærligheten tatt slutt.
For meg har den nettopp begynt.

Mandal, juli 2007

Barfly

Eg drikker rødt og brunt.
Det e min medisin,
mine tankers avgrunn,
min kortsiktige flukt.
Det gir næring til følelsen av ensomhet,
og erkjennelsen av savn.

Du skinner i gjennom.
Eg tar sats, men klarer ikkje å slippe taket.

Mandal, juli 2007

Plysj

En drømmeverden i plysj.
Følelsen av å være et annet sted.

Myk landing,
i motsetning til alt det harde.

Drømmen om det myke,
i konflikt med opplevelsen av det som faktisk e.

En tilstand, en realitet.

Oslo, juni 2007

Grus

Dør hen,
nesegrus beundring i omvendt forstand,
faller hardt,
faller fort.

Du var der,
du e der,
du forsvinner gradvis.

Grus blir til sand som forsvinner.

Oslo, juni 2007

En nydelig liten link som vekker minner

http://www.youtube.com/watch?v=EqQASuyqgGA

Flukt

Eg e redd for å tape, redd for å tape i kjærlighet.
Egentlig e eg vel redd for å miste,
miste nokke eg engang hadde uten å skjønne det,
eller uten å ville skjønne det.

Dramatisk e det ikkje, men følelsesmessig tøft.
Det e på tide du innser, men eg vet det ikkje e lett.

Det e naturlig, det e fint.
Kan vi begynne på nytt?
Kan vi ta tilbake det vi hadde?

Korfor skal det være så vanskelig å finne hverandre?
Eg har funnet deg.
Finner du meg?

Oslo, februar 2007

Det var dette med kjærlighet då...

Eg har innsett det eg i grunn har innsett en stund,
eg har funnet kjærligheten, det vil si at eg har funnet hon, den egentlige og gamle kjente hon.
Det e bare en hake, hon har ikkje funnet meg, eller kjærligheten til meg,
eller kanskje hon ikkje vil eller kan finne meg.
Det e klassisk, det e kjent, det e nært, men akk så fjernt.
Eg vil bare ha et svar, et etterlengtet kyss og myke lepper. Naturlig som det e.
Korfor skal det være så jævlig vanskelig? Korfor måtte eg være så sein?
Og korfor skal eg gi opp, det e i hvert fall ikkje det eneste rette.
Det e nemlig hon...den rette og den eneste ene...

Eg står klar, finn meg og se meg, eg har så definitivt funnet deg...

Sånn kan det også sies...eieren av t-skjorten har skjønt det

Til den eneste ene

Is It Ok If I Call You Mine

is it ok if i call u mine?
just for a time
and i will be just fine
if i know that you know
that i'm wanting, needing your love, oh

if i ask of you, is it alright?
if i ask you to hold me tight
through a cold dark night,
cause there maybe a cloudy day in sight
and i need to let you know
that i might be needing you love, oh

and what im trying to say isn't really new...
it's just the things that happen to me
when im reminded of you
like when i hear your name
or see a place that you've been
or see a picture of your grin
or pass a house that you've been in
one time or another
it sets of something in me
i cant explain
oh, i cant wait to see you again
oh babe i love your love, oh

Maccrane Paul

I think, therefore I am

Renè Descartes

Stillhetens rom

206 e ettertankens rom for meg. Rom for min trøtte tanke og rastløse kropp, eller var det omvendt?

Stillheten e grenseløs, men samtidig øredøvende. Stillheten fyller, stillheten tar plass, stillheten e stille, men likevel et mas.

Eg vil ha lyd av stillhet, men også lyd. Kanskje nokke annet bør fylle dens plass.

Sigtuna, januar 2007

Drømmer

Eg lengter etter å drømme det eg vil, og la mitt hode være fritt.

Eg drømmer om tårer, og drømmer om at nokken tørker de vekk.

Eg drømmer om å trekke meg tilbake, men vil samtidig stikke meg frem.

Korfor kan ikkje eg være meg, og la det være det.

Sigtuna, januar 2007

Refugium

Må det hele tiden skje nokke? Må eg hele tiden bli målt?

Korfor kan ikkje tankene bare fly, og dype sår og arr heles.

Det må finnes dager der eg bare e meg, og ingen spør korfor.
Og dager der eg etterlater meg ingen spor.

Sigtuna, januar 2007

Natten fanger

Tenk hvis de kunne snakke...

Det alt e

Når eg sitter her om natten går det opp for meg korfor eg liker å være aleine,
og ikkje ta telefonen når den ringer.

Då e eg nemlig akkurat passe langt unna, ikkje et menneske å se.

Alt e tomhet. Alt e ro.

Eksistens

Et sted
En verden
Et univers

Livet e en pause fra døden, kort og uforutsigbart.

Spor etter fire årstider på en vindfull motorvei,
med ukjent destinasjon.

Vi kommer aldri til å dø.

Natt, rødt og vått

Siv

Du e denne litt rare og mystiske jenten eg fysisk har et stadig fjernere minne om.
Mentalt kommer du stadig nærmere. Emosjonelt vager du.

Eg husker ikkje stemmen din, ansiktet knapt, likevel savner eg deg.

Lurer på kordan tankene våre vil fungere sammen. Eg vil gjerne prøve.
Ka med deg?

Kjenner det e godt å ha deg, sjøl om du e fjern. Tankene e i høyeste grad nær.
Eg e nysgjerrig på fortsettelsen.

På flukt i eget sinn

Surrealisme satt i system.
En finstemt balanse mellom vanvidd og fornuft.

Det e uhyre medrivende, stadig skifte i sinnstemning.
Nyansene e mange, men innerst inne e eg bare den samme gamle fargen.

Undring

Å undre e den mest verdifulle menneskelige evne vi har.

Undring skaper nokke nytt, og åpner opp for mer.
Undringen e ensom, men selvsikker og modig.

Ensomheten, det e den eg tror eg vil ha.

Nokke å se frem til

Kvelden e den beste tiden på døgnet, nokke å se frem til.

Kvelden e når lysene tennes, taktskifte mellom ytre og indre liv.

Bare en tanke

Det e en viss fare forbundet med det å være forelsket.
For med forelskelsen kommer håpet,
med håpet kommer skuffelsen,
og med skuffelsen kommer tårene.

Undrende

Gatelangs i en by uten kjente ansikter. Det e i grunn fint.
Eg e jo også et av disse ukjente ansiktene.

Eg forestiller meg kem alle e. Lurer på om andre gjør det med meg.

Dilemma (til K)

Hon leker med kjærligheten, eg savner å leke med hon.

Nokke eg hadde slipper taket, mens savnet griper fatt.

Anger og savn e vondt. Det var eg som begynte. eg kan ikkje lyge mer.
Ka vil eg egentlig ha? Eg vet det no.

Det e for seint å snu.

Det rareste

Midt i Sokolovska, en gate med dårlig skjult østeuropeisk karakter, ligger Gate restaurant.
Et overveldende, ja, overraskende fancy indre, bryter med resten av gatens preg.

Jentene på Gate ser ut som jenter ellers her, bortsett fra de slitsomme forfengelige italienske.
De andre e typisk østeuropeiske, med en spesiell utstråling, slørete, tidvis vakre, som i 3 nøtter til Askepott.

Det e nokke spesielt med denne byen, mye gammelt, nokke nytt, og en hel del midt i mellom.

Vet du ka?

Vet du ka? Når eg leser andres tanker blir eg ofte betatt. Skulle ønske eg var flinkere til å få mine egne tanker ned i skrift. Det e ingen tvil om at de er der. Nokken ganger i overflod, andre ganger påtrengende og nokken ganger i en absurd versjon.

For mange år siden våknet eg opp og hadde følgende setning i hodet: "Life is a poem you can`t afford". Synes setningen e fin, men har enno ikkje helt bestemt meg for ka den betyr, eller ka eg vil at den skal bety.

Det e fint at alle kan skrive poesi, eller at det meste kan kalles poesi. Eg liker i grunn ikkje å kalle det poesi, men heller tanker satt i system. På mange måter e det en slags terapi, forutsatt at eg tillater tankene å forlate hodet mitt.

Det ble litt rart dette her, men det e vel det poesi handler om.

God natt

Ebel Coffe House

I tjukkeste turistland, en annerledes oase.
På menyen står høy oktan kaffe.

På veggen henger en annerledes innfødt,
en mørk primaballerina i hvitt, med gul maske.

Buevelving i taket, vegger i brasiliansk palett, type pastell.

Se og bli sett, akkompagnert av høytalere som spiller jazzet etnisk konsert.

Hverdagen kommer i morgen

Akkurat no skulle eg ønske denne kvelden kunne vare evig.

Rolig stund i hagen for meg sjøl, stille stund av kveld, iPod i øret, røyk og øl i hånd. I hodet e det masse tanker, i magen en klump.

Utenfor hagen høres bylarm, musikk og stemmer i luften.

Klumper i magen e ofte bare en klump, men de vokser likevel. Eg har det nok best her.

Liker du kuer? Dette e den ultimate kusangen.

http://www.3dweb.no/galleri/stuestolbm/bilder/anim1.swf

Tjoho, det e påske

Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid...trall trall. Det e påske, det e ferie og eg e hjemme hos mor. Rolige greier, men det e vel det som e meningen. Mat, drikke, tv og film, familiebesøk og hvile og søvn. Og sånn går no dagene. Kjenner likevel siste feriedag nærmer seg med mentale stormskritt. Blir andpusten av tanken. Rolige påskerammer til tross, eg klarer ikkje helt å la kroppen få ro. Lå våken en time to i natt og tenkte på 30-års dagen min. Besynderlige greier. Uansett, eg e en stresset sjel og en rastløs person i en til tider fysisk rolig kropp. Lenge leve høyt blodtrykk og andre kroppslige og helsemessige utslag.

I det minste e eg passelig stille. Påsken e jo stillhetens uke (og garantert ensomhetens uke for mange). Sikkert lurt å bruke tid til stillhet og følgelig ettertanke, i hvert fall hvis man har sin kristne tro i behold. I morgen skal jø Jesus dø, og i dag bare samler han alle vennene sine til et realt måltid. Men det ender jo godt til slutt.

God påske

"Monument"

Vil du høre meg når eg faller?

Vil du se meg når eg går?

Kass monument e eg?

Ka e min melodi?

Går eg opp i flammer eller flyr hen som en sommerfugl...

Gatelangs i Praha

Hmmm, e litt trist no. Kom hjem fra 5 dager i Praha i går. Ferie for meg sjøl. Ville så gjerne være litt lenger. Har hatt det supert, koblet ut, ikkje tenkt på jobb, opplevd og sett mye og vært sånn passe flink til å ta vare på meg sjøl. Praha e en helt fantastisk bra by!!! Mange hundreår med historie ligger som et tydelig preg over hele byen, det samme gjør fortsatt preget av kommunisme og det vi typisk forbinder med Øst-Europa. Slitsomme turistgater, mindre slitsomme smau og smågater, bygninger i et utall stilarter, mye grått, men også moderne glass og metall. Faktisk ligger Sentral-Europas største hotell her, Hilton med 788 rom. En mammut av en konstruksjon av glass og metall. Sikkert fint på innsiden, men garantert blottet for sjarm og atmosfære. Denne blandingen av historisk supersus, østeuropeisk preg og moderne tid gjør Praha til nokke helt spesielt, og eg ble fort enig meg meg sjøl om at eg skal tilbake.

I mine no litt slitsomme Converse All Star har eg trasket en del mil rundt i byen. Funnet mine små steder og mine små rom. Selvfølgelig har eg gjort det turister skal, vært på Karlsbroen, Praha Slott, den gamle jødiske gravplassen og Nasjonalmuseet. Eg har spist og drukket på mindre typiske turiststeder, og kommet billig unna med nettopp det. Tilbake har eg fått massevis av øl, god mat og verdifulle minner og inntrykk. Litt shopping ble det også, og massevis av bilder. Minner for livet.

Eg skal tilbake snart, enten aleine eller sammen med en eg e glad i, eller kanskje bare en venn eller to. Praha e byen uansett. Praha e byen som du plutselig oppdager har funnet sin plass godt under huden din, og blir der. For å sitere Kafka: " ...the little mother has claws."

Mitt eget lille tatoveringsgalleri

Sånn kan det gå

"Min egen lille verden"

Kritthvit i ansiktet,
blodsprengte øyne med svarte pupiller

Nytelse e en opplevelse,
lykke en forbigående tilstand

Eg strekker meg,
men forblir sittende, liggende

Eg sover med øynene åpne,
våker over min egen miserable tilstand

Tenk om...

"Idyll?"

Solstrålene ligger strødd utover den nesten folketomme stranden,
og solen speiler seg i den blanke vannoverflaten.

Du ligger naken ved siden av meg,
eg smører deg på ryggen før eg gir deg et kyss.
Eg puster inn den karakteristiske lukten av sol og sjø.

Eg tenner meg en sigarett,
tar et dypt drag og nyter samtidig synet av din nakne kropp.
Sommerlykke?, tenker eg før eg våkner.

Følelser e rare

"Bare en tanke"

Det e en viss fare forbundet med det å være forelsket,
for med forelskelsen kommer håpet,
med håpet kommer skuffelsen,
og med skuffelsen kommer tårene.

Det e lov å drømme

"Ode to Iceland"

Glacier memory,
pagan poetry,
and modern world.

Magically across an ocean.

Klemming e bra, klemming e best!

Endelig e det bevist! En lang klem og en god koseprat er den beste medisin for kvinnehjertet. Det er faktisk vitenskapelig bevist. I hvert fall hvis eg skal tro gårsdagens (9.august-05) artikkel i BA.

Forskerne ved University of North Carolina har funnet ut at klemmer er bra for kvinners hjerte, så vel som kjærlighetshelse. Dette lover jo bra for de av oss som e klemmetilhengere.

Forskerne kom frem til resultatene ved å la 38 par sitte ned for en kosestund, der de først bad parene fortelle om en situasjon der de var svært lykkelige. Deretter skulle parene klemme hverandre i 20 sekunder. Etter kosestunden hadde forsøkspersonene både høyere innhold av hormonet oksytocin og lavere blodtrykk.

Men tro det eller ei, forskerne fant mer. Det viste seg nemlig at kvinnene var de som hadde størst utbytte av å få klem, ettersom de også fikk lavere nivå av stresshormonet kortisol.

Men...det e selvfølgelig et lite men, og det e at man får aller best effekt av klemmene når man i tillegg har et godt forhold til dem man klemmer.Forskerne kunne nemlig se at de med de varmeste forholdene fikk størst utslag på de vitenskapelige målingene.

Jaja, da e det vel bare to ting å gjøre, først skaffe seg et forhold og så sette i gang med å klemme. Siden det første akkurat no ser litt komplisert ut (kjærlighetsforhold altså), så får eg heller bare klemme i vei.

Litt tristesse i natten

"Svart smerte"

Knuste hjerter faller som stein,
mot den kalde og harde bakken.

Bleke hender, farget av måneskinn,
strekker seg mot den stjerneklare nattehimmelen.

Her nede felles en tåre.

Kan det kalles poesi?

"Flyt"

Eksistensiell uro i sengen,
tankene kverner.
Jeg stanser opp, bremser ned,
skaper meg et mellomrom i en strøm av hverdag.

Det er litt som å reise,
som å være på en flyplass,
en følelse av ikke-bevegelse midt i bevegelsen.
Virkeligheten er på begge sider, dobbel.

Jeg føler meg nummen.