Det var dette med kjærlighet då...

Eg har innsett det eg i grunn har innsett en stund,
eg har funnet kjærligheten, det vil si at eg har funnet hon, den egentlige og gamle kjente hon.
Det e bare en hake, hon har ikkje funnet meg, eller kjærligheten til meg,
eller kanskje hon ikkje vil eller kan finne meg.
Det e klassisk, det e kjent, det e nært, men akk så fjernt.
Eg vil bare ha et svar, et etterlengtet kyss og myke lepper. Naturlig som det e.
Korfor skal det være så jævlig vanskelig? Korfor måtte eg være så sein?
Og korfor skal eg gi opp, det e i hvert fall ikkje det eneste rette.
Det e nemlig hon...den rette og den eneste ene...

Eg står klar, finn meg og se meg, eg har så definitivt funnet deg...

Sånn kan det også sies...eieren av t-skjorten har skjønt det

Til den eneste ene

Is It Ok If I Call You Mine

is it ok if i call u mine?
just for a time
and i will be just fine
if i know that you know
that i'm wanting, needing your love, oh

if i ask of you, is it alright?
if i ask you to hold me tight
through a cold dark night,
cause there maybe a cloudy day in sight
and i need to let you know
that i might be needing you love, oh

and what im trying to say isn't really new...
it's just the things that happen to me
when im reminded of you
like when i hear your name
or see a place that you've been
or see a picture of your grin
or pass a house that you've been in
one time or another
it sets of something in me
i cant explain
oh, i cant wait to see you again
oh babe i love your love, oh

Maccrane Paul

I think, therefore I am

Renè Descartes