Sår

Eg svelger unna,
skuffelsen e som en stor stein, det går hardt for seg.
Vi lander hver for oss. Eg svelger motvillig.
Kjærligheten gjør det ikkje enklere.

Du sier du hadde elsket meg hvis du kunne.
Du sier du ikkje vil gjøre meg ondt.

For deg har kjærligheten tatt slutt.
For meg har den nettopp begynt.

Mandal, juli 2007

Barfly

Eg drikker rødt og brunt.
Det e min medisin,
mine tankers avgrunn,
min kortsiktige flukt.
Det gir næring til følelsen av ensomhet,
og erkjennelsen av savn.

Du skinner i gjennom.
Eg tar sats, men klarer ikkje å slippe taket.

Mandal, juli 2007

Plysj

En drømmeverden i plysj.
Følelsen av å være et annet sted.

Myk landing,
i motsetning til alt det harde.

Drømmen om det myke,
i konflikt med opplevelsen av det som faktisk e.

En tilstand, en realitet.

Oslo, juni 2007

Grus

Dør hen,
nesegrus beundring i omvendt forstand,
faller hardt,
faller fort.

Du var der,
du e der,
du forsvinner gradvis.

Grus blir til sand som forsvinner.

Oslo, juni 2007

En nydelig liten link som vekker minner

http://www.youtube.com/watch?v=EqQASuyqgGA

Flukt

Eg e redd for å tape, redd for å tape i kjærlighet.
Egentlig e eg vel redd for å miste,
miste nokke eg engang hadde uten å skjønne det,
eller uten å ville skjønne det.

Dramatisk e det ikkje, men følelsesmessig tøft.
Det e på tide du innser, men eg vet det ikkje e lett.

Det e naturlig, det e fint.
Kan vi begynne på nytt?
Kan vi ta tilbake det vi hadde?

Korfor skal det være så vanskelig å finne hverandre?
Eg har funnet deg.
Finner du meg?

Oslo, februar 2007

Det var dette med kjærlighet då...

Eg har innsett det eg i grunn har innsett en stund,
eg har funnet kjærligheten, det vil si at eg har funnet hon, den egentlige og gamle kjente hon.
Det e bare en hake, hon har ikkje funnet meg, eller kjærligheten til meg,
eller kanskje hon ikkje vil eller kan finne meg.
Det e klassisk, det e kjent, det e nært, men akk så fjernt.
Eg vil bare ha et svar, et etterlengtet kyss og myke lepper. Naturlig som det e.
Korfor skal det være så jævlig vanskelig? Korfor måtte eg være så sein?
Og korfor skal eg gi opp, det e i hvert fall ikkje det eneste rette.
Det e nemlig hon...den rette og den eneste ene...

Eg står klar, finn meg og se meg, eg har så definitivt funnet deg...

Sånn kan det også sies...eieren av t-skjorten har skjønt det

Til den eneste ene

Is It Ok If I Call You Mine

is it ok if i call u mine?
just for a time
and i will be just fine
if i know that you know
that i'm wanting, needing your love, oh

if i ask of you, is it alright?
if i ask you to hold me tight
through a cold dark night,
cause there maybe a cloudy day in sight
and i need to let you know
that i might be needing you love, oh

and what im trying to say isn't really new...
it's just the things that happen to me
when im reminded of you
like when i hear your name
or see a place that you've been
or see a picture of your grin
or pass a house that you've been in
one time or another
it sets of something in me
i cant explain
oh, i cant wait to see you again
oh babe i love your love, oh

Maccrane Paul

I think, therefore I am

Renè Descartes

Stillhetens rom

206 e ettertankens rom for meg. Rom for min trøtte tanke og rastløse kropp, eller var det omvendt?

Stillheten e grenseløs, men samtidig øredøvende. Stillheten fyller, stillheten tar plass, stillheten e stille, men likevel et mas.

Eg vil ha lyd av stillhet, men også lyd. Kanskje nokke annet bør fylle dens plass.

Sigtuna, januar 2007

Drømmer

Eg lengter etter å drømme det eg vil, og la mitt hode være fritt.

Eg drømmer om tårer, og drømmer om at nokken tørker de vekk.

Eg drømmer om å trekke meg tilbake, men vil samtidig stikke meg frem.

Korfor kan ikkje eg være meg, og la det være det.

Sigtuna, januar 2007

Refugium

Må det hele tiden skje nokke? Må eg hele tiden bli målt?

Korfor kan ikkje tankene bare fly, og dype sår og arr heles.

Det må finnes dager der eg bare e meg, og ingen spør korfor.
Og dager der eg etterlater meg ingen spor.

Sigtuna, januar 2007

Natten fanger

Tenk hvis de kunne snakke...

Det alt e

Når eg sitter her om natten går det opp for meg korfor eg liker å være aleine,
og ikkje ta telefonen når den ringer.

Då e eg nemlig akkurat passe langt unna, ikkje et menneske å se.

Alt e tomhet. Alt e ro.

Eksistens

Et sted
En verden
Et univers

Livet e en pause fra døden, kort og uforutsigbart.

Spor etter fire årstider på en vindfull motorvei,
med ukjent destinasjon.

Vi kommer aldri til å dø.