En ekte blogger skal vel være en kritisk blogger. En som sier sin hjertens mening om alt fra dustete Oslo Taxi som tar betalt for kofferter, selv om sjåføren ikke løfter de feite pølsefingrene sine og den sidrumpete taxirumpen. En som sier sin hjertens mening om Oslo Sporveier som tradisjonen tro skrur prisene i været, selv om passasjertallene øker og kvaliteten synker. En som kaster seg ut i en heftig debatt om Nasjonalgalleriets nye utstilling, "Alle snakker om museet". E det lov å kalle det et spill for galleriet? Og for å ikke glemme politikk, religion og sånn.
Akkurat no velger eg heller å skrive nokken små setninger som e hentet fra min lille svarte bok. En bok som består av sammensatte tanker om kordan eg ser og velger å se på det som skjer rundt meg. Det kan sikkert kalles dikt, men eg har ikkje så store ambisjoner. Velger heller å kalle det tankehistorier. Kveldens utdrag ble forfattet under en helgetur til København i slutten av november i fjor, og e om et fantastisk sted som heter "Cafè Salonen".
"Cafè Salonen"
Herb Albert møter James Last på noens hybel.
Kitch og hjemmekos møter folk som møter hverandre,
en lavmælt nordisk kakofoni.
Tilfeldig og gjennomført spiller på samme lag,
i vinduet lyser det jul.
Carl slukker tørsten,
mens Tijuana Brass slår an takten.
No comments:
Post a Comment