Det e lov å drømme

"Ode to Iceland"

Glacier memory,
pagan poetry,
and modern world.

Magically across an ocean.

Klemming e bra, klemming e best!

Endelig e det bevist! En lang klem og en god koseprat er den beste medisin for kvinnehjertet. Det er faktisk vitenskapelig bevist. I hvert fall hvis eg skal tro gårsdagens (9.august-05) artikkel i BA.

Forskerne ved University of North Carolina har funnet ut at klemmer er bra for kvinners hjerte, så vel som kjærlighetshelse. Dette lover jo bra for de av oss som e klemmetilhengere.

Forskerne kom frem til resultatene ved å la 38 par sitte ned for en kosestund, der de først bad parene fortelle om en situasjon der de var svært lykkelige. Deretter skulle parene klemme hverandre i 20 sekunder. Etter kosestunden hadde forsøkspersonene både høyere innhold av hormonet oksytocin og lavere blodtrykk.

Men tro det eller ei, forskerne fant mer. Det viste seg nemlig at kvinnene var de som hadde størst utbytte av å få klem, ettersom de også fikk lavere nivå av stresshormonet kortisol.

Men...det e selvfølgelig et lite men, og det e at man får aller best effekt av klemmene når man i tillegg har et godt forhold til dem man klemmer.Forskerne kunne nemlig se at de med de varmeste forholdene fikk størst utslag på de vitenskapelige målingene.

Jaja, da e det vel bare to ting å gjøre, først skaffe seg et forhold og så sette i gang med å klemme. Siden det første akkurat no ser litt komplisert ut (kjærlighetsforhold altså), så får eg heller bare klemme i vei.

Litt tristesse i natten

"Svart smerte"

Knuste hjerter faller som stein,
mot den kalde og harde bakken.

Bleke hender, farget av måneskinn,
strekker seg mot den stjerneklare nattehimmelen.

Her nede felles en tåre.

Kan det kalles poesi?

"Flyt"

Eksistensiell uro i sengen,
tankene kverner.
Jeg stanser opp, bremser ned,
skaper meg et mellomrom i en strøm av hverdag.

Det er litt som å reise,
som å være på en flyplass,
en følelse av ikke-bevegelse midt i bevegelsen.
Virkeligheten er på begge sider, dobbel.

Jeg føler meg nummen.

Jobbzapping

Nyere forskning viser at en ny generasjon e på full fart inn på jobbmarkedet, såkalte jobbzappere. De slutter når de kjeder seg. Universitetene og høyskolene får mye av skylden. Denne nye generasjonen zapper jobber nesten like raskt som andre zapper mellom intetsigende programmer på tv. Så fort de kjeder seg i én jobb, mister mange motivasjonen og søker seg til en annen.

Jaja, eg kjenner meg vel ganske godt igjen. Synes faktisk ikkje det er for mye forlangt å ønske en meningsfull og motiverende jobb. Selvfølgelig vil jo det å jobbe innebære kjedsomhet og rutiner, men det må jo være lov til å ha ambisjoner og ønske konstante utfordringer. Eg har innsett at eg e en rastløs person, og at kjedelige og intetsigende jobber kan få meg til å miste motivasjonen. Eg e vel både en lystarbeider og en lønnsarbeider.

Helt bra e det vel kanskje ikkje, spesielt med tanke på at arbeidsgivere muligens vil ha problemer med å innfri forventningene. Det fine e imidlertid at eg tilhører en generasjon som gir alt når det gjelder.

Kom forresten til å tenke på en ting, tenk om eg har en identitetskrise. Tenk om eg egentlig ikkje vet ka eg vil. Jaja, det e vel strengt tatt en mye større diskusjon.

Dagens kommentar

Verden er full av paradokser. Ta for eksempel president Bush og hans syn på det som kalles "Pro-Life". Denne gjengen av stokkonservative amerikanere er sterkt og inderlig mot homofili og abort. Det gjør det meste, og litt til, for å forfekte sitt syn. Det sier litt når en gjeng politikere med Bush i spissen avbryter påskeferien for å blande seg inn i debatten om hvorvidt en hjernedød dame skal holdes kunstig i live eller få lov til å dø i fred. Noe som etter min mening er et privat, personlig og familiært anliggende. Det endte heldigvis etter min mening godt til slutt. Paradokset her er at Bush tydeligvis trodde dette skulle være et politisk sjakktrekk, noe meningsmålingene klart motbeviste. Et annet Bush-paradoks er som nevnt synet på retten til liv, og motstanden mot abort og homofili. Samtidig som dette synet forfektes med alle tenkelige midler, er man også for dødstraff. Forstå det den som kan.

Den nylig avdøde paven slipper heller ikke unna når det gjelder det paradoksale. At paven har skrevet seg inn i historien med store bokstaver er helt sikkert, men paradokset gjelder hans ubøyelighet, og grunnleggende tro på at når han var kommet fram til en overbevisning, så mente han også at dette måtte være Guds vilje. Han sto altså fast ved sine synspunkter, selv om dette hadde heller tragiske konsekvenser. Det beste eksempelet her er den totale motstanden mot prevensjon. I vestlige land er ikke dette et spesielt stor problem, ved at man her i stor grad har oversett dette forbudet. Dessverre er det ikke sånn i Afrika. Pavens syn har blitt et samfunnsproblem. Først og fremst fordi dette har ført til tidenes befolkningseksplosjon. Verre er det at forbud mot bruk av kondomer har ført til en ukontrollert økning av hiv og aids. Paven har dermed mer enn noen andre bidratt til å spre aids. Nå skal det sies at fornuftige forklaringer på tro er en utfordring i seg selv, men også her kan man begynne å lure. Forstå det den som kan.

Det er kanskje for mye forlangt å tro at Bush og den nye paven vil ta til fornuft, men det er jo lov til å håpe.

Cafè Salonen

To blogg or not to blogg...og en tankehistorie

En ekte blogger skal vel være en kritisk blogger. En som sier sin hjertens mening om alt fra dustete Oslo Taxi som tar betalt for kofferter, selv om sjåføren ikke løfter de feite pølsefingrene sine og den sidrumpete taxirumpen. En som sier sin hjertens mening om Oslo Sporveier som tradisjonen tro skrur prisene i været, selv om passasjertallene øker og kvaliteten synker. En som kaster seg ut i en heftig debatt om Nasjonalgalleriets nye utstilling, "Alle snakker om museet". E det lov å kalle det et spill for galleriet? Og for å ikke glemme politikk, religion og sånn.

Akkurat no velger eg heller å skrive nokken små setninger som e hentet fra min lille svarte bok. En bok som består av sammensatte tanker om kordan eg ser og velger å se på det som skjer rundt meg. Det kan sikkert kalles dikt, men eg har ikkje så store ambisjoner. Velger heller å kalle det tankehistorier. Kveldens utdrag ble forfattet under en helgetur til København i slutten av november i fjor, og e om et fantastisk sted som heter "Cafè Salonen".

"Cafè Salonen"

Herb Albert møter James Last på noens hybel.

Kitch og hjemmekos møter folk som møter hverandre,
en lavmælt nordisk kakofoni.

Tilfeldig og gjennomført spiller på samme lag,
i vinduet lyser det jul.

Carl slukker tørsten,
mens Tijuana Brass slår an takten.

Det e` mang slags kjærlighet

"Det è mang slags kjærlighet...", synger Jan Eggum. En klassisk bergenser med bildilla og ung visesanger kjæreste. Sjefen over alle melankolikere.

De è mang slags kjærlighet, det è sikkert og vist. Hva som è best vet bare de det gjelder, eller meg og deg som det heter i mer personlige vendinger. Det handler i grunn om det å tørre å tenke og det å tørre å føle. "Take a chance on me..." som ABBA diskofilt sang det i sin tid. Det er godt for meg og deg.

"Eg trenger en å sovne med, så får eg en å våkne med..." synger den gitarspillende og langhårete bergenser avslutningsvis. En deilig tanke, men akk så altfor umulig når geografien og tilfeldighetenes ironi spiller deg ett dominerende puss.

Dette ble kanskje noe kryptisk, og det er kanskje like greit. Et kryptisk hjertesukk med både musikalske og geografiske preferanser er vel en bedere betegnelse. Eg vil bare ha det godt, men som sagt "D è mang slags kjærlighet..."

Tanker på den første dagen i en ny uke

Heisann

Helgen er over og første dag i en ny uke er mange timer gammel. Alltid like hardt å stå tidlig opp på en mandag. Døgnrytmen har lett for å komme i utakt når det er helg. Men hva betyr det vel med en tung start på dagen når jeg nå kan ligge henslengt på sengen med pc`en i fanget, og konstatere at det har vært en bra dag tross alt. Alltid kjekt å få gjennomslag for sine synspunkter. Å jobbe i helse-Norge er faktisk ikke så verst. Jobbe for pengene må man, men utbyttet kan på ingen som helst måles i penger. Det man får igjen betyr så inderlig mye mer. Den som satser på en karriere i den sektoren for å tjene penger, bør ta noen runder med seg selv. Rik blir man, men ikke på penger. Etter min mening er det den beste rikdommen man har. Kanskje ikke den mest banebrytende uttalelsen, men likevel en ubestridt sannhet. I hvert fall for meg...

Guess who? Sånn ser jeg altså ut når jeg bader i Den blå lagune (Blue Lagoon) på Island. Kan anbefales på det sterkeste.

Meg igjen... 

Dette er altså meg... 

Det første innlegget

Dette er mine første ord på min egen lille svarte blogg. Her vil det nok etterhvert komme mange tanker fra en hardt tenkende hjerne og to observerende øyne. En føljetong i et ubestemt antall deler.

To be continued...