På østkanten

Tante svinger seg,
lyset skjelver i ly av deg som smiler i glasset
Gaten utenfor er gjemt bak glass

Blant tomme glass og røde roser sitter humøret løst
Et tonesatt potpurri til duften av glede,
og sang

Oslo, desember 2009

Det de andre ser

Vinduet kikker tilbake,
en og en,
to og to

Flyktig kontakt,
på spor i en tunnel

Oslo, november 2009

Berusende landskap

Natten gjenåpner minner,
følelser fødes på ny
En dør på gløtt, en fot innenfor
Som å fange drømmer
Øverst i en trapp,
klart blikk
Kjærlighet formuleres,
vage landskap tar form
Jeg tør å tenke, det er dette
jeg vil

Oslo, september 2009

Cat Stevens - Can't Keep It In

http://www.youtube.com/watch?v=0W_SGoBFJxs

Jeg holder ditt hode

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

Stein Mehren

Modus

Dypdykk forvirrrer,
det er blått.

Skarpheten forsvinner,
det er grått.

Klarheten kommer,
det er hvitt.

Samvittigheten svinner,
det er svart.

Lysten vinner,
det er altfor godt.

Oslo, juli 2009

Septum

Barbeint og lettkledd.
Tilkneppet og anspent.
Båndene er lagt,
stramt og monotont.
Rom for håpet,
noe inni meg beveger.
Fylt med en slags undring,
forbausende virkelig.
Likevel rart.

Oslo, juni 2009

Svevestøv

Natten er ung, tankene tomme.
Luft full av støv, berører oss alle.
Det menneskelige har ingen ende.
Morgengry.
Fest ovenpå, gatelangs der nede.
Roen senker seg, veien hjem slipper tankene til.
Nullstillingsmodus før jeg sovner.

Oslo, juni 2009

The Waits-waltz

Pumpe, pumpe,
seiglivet og forsinket skeiv takt.
Post-moderne trampeklapp,
med stadig skiftende toneart.
Lirker og vrir, snirkler seg frem.
Djevelske og demoniske toner,
et karneval av dimensjoner.
Det er en herlig vakker midnatt.

Oslo, januar 2009

Sirkelen utenfor

En uendelighet av erfaringer venter.
Du må bare trenge gjennom lagene,
lage deg et utsnitt,
starte et sted.

Midt i står jeg,
karikert og synlig.
En skisse av et omriss,
en skygge der lyset velger å falle.

Oslo, januar 2009

Symfoni

Det er godt å kjenne det,
det er menneskelig.
Hva var det? Bare på utsiden?
Jeg kjenner den gutten.
Gå til side, la det komme inn.
Det er lov å være stor.
Jeg kjenner det nå.
Jeg speiler meg.
Kom hit igjen,
vi skal fortsette å gå dit sammen.

Oslo, november 2008

Teppefall

Takten er synkron,
tiden tikker.
Jeg puster ut,
kikker ned.
Lander mykt,
pakker meg inn.
Trygt og godt.
Søvnen ønsker velkommen.
Vi sees i morgenlyset.
God natt.

Oslo, november 2008

Helt sant

Ser ut.
Går ut.
Det er høst.
Det regner.
Går inn igjen.
Det blir ingen tur.
En ny vår er langt unna.
Jeg griper fatt.
Glipper taket.
Helt sant.
Akkurat som før.

Oslo, oktober 2008

Uten tittel IV

Høsten er kommet,
med regnet som venn.
Innrammet i striper av svakt og nattlig lys.
Blink og glimt,
og en lavmælt melodi.
Vekker minner til live,
de som har satt sine spor.

Oslo, oktober 2008

Uten tittel III

Bak tunge øyelokk.
En konstant strøm av tanker,
uten disiplin.
De arbeider hele døgnet,
kjemper om pallen.
Ørsmå glimt,
store klumper,
små grunner,
store dyp.

Flakkende skygger bak lukkete øyne.
Dager og netter går i ett,
glir forbi og blir borte.

Oslo, oktober 2008

Uten tittel II

En ensom skapende betrakter seg selv slik han tror andre gjør.
Tenker og tror at andre gjør.
Stiller spørsmål ved hvem som er i sentrum.
Studerer seg selv i glansen av sitt eget speilbilde.

Oslo, september 2008

Uten tittel I

Ekstasen er over for denne gang.
Det kunne vært uendelig mye verre.
Summingen og uhindret flyt dysser meg ned.

Skyggespill, glidende og sakte,
preger det mørke rommet.
Jeg er tilbake til start, terningen avgjør.

Galskap og fornuft, hånd i hånd.

Ingenting

Jeg tror deg ikke lenger.
Det er ingenting, det føles i hvert fall ikke sånn.

Jeg er trøtt, jeg gir opp.
Det er slutt.
Men det gjør ingenting, det føles godt.

OK? Ja, nå er jeg det.

Stjernetegn

Til Anne Marte

Et lys er slukket, en evig stjerne er tent.
Livet ble kort, lykken ble lang.
Det er urettferdig og vondt.
Du har elsket og er blitt elsket. Du er elsket.
Vi vil aldri få svaret på hvorfor det ble du.
Trøsten er mager, du levde bredt.
Du skulle levd så uendelig mye lengre.

Du er i himmelen nå, det er noen andre som trenger deg.
Likevel er det meningsløst, du skulle vært her.
Men vi er sammen, vi vil nok sees.
Takk for alt. I våre hjerter vil du alltid være nær.

Oslo, juni 2008

Denne sangen vil alltid minne meg om deg: http://www.youtube.com/watch?v=5eTQvPHYhms

Blaff

Varmt og godt, en stakkars stund
i det store og hele
Sammen på en strand, med hjertet i hånd
Bølger i vannet, ringer på land
Et grønt vindpust blir mer og mer blått,
forsvinner
Du var et blaff, håpefullt
og flott

Oslo, mai 2008