Stillhetens rom

206 e ettertankens rom for meg. Rom for min trøtte tanke og rastløse kropp, eller var det omvendt?

Stillheten e grenseløs, men samtidig øredøvende. Stillheten fyller, stillheten tar plass, stillheten e stille, men likevel et mas.

Eg vil ha lyd av stillhet, men også lyd. Kanskje nokke annet bør fylle dens plass.

Sigtuna, januar 2007

Drømmer

Eg lengter etter å drømme det eg vil, og la mitt hode være fritt.

Eg drømmer om tårer, og drømmer om at nokken tørker de vekk.

Eg drømmer om å trekke meg tilbake, men vil samtidig stikke meg frem.

Korfor kan ikkje eg være meg, og la det være det.

Sigtuna, januar 2007

Refugium

Må det hele tiden skje nokke? Må eg hele tiden bli målt?

Korfor kan ikkje tankene bare fly, og dype sår og arr heles.

Det må finnes dager der eg bare e meg, og ingen spør korfor.
Og dager der eg etterlater meg ingen spor.

Sigtuna, januar 2007

Natten fanger

Tenk hvis de kunne snakke...

Det alt e

Når eg sitter her om natten går det opp for meg korfor eg liker å være aleine,
og ikkje ta telefonen når den ringer.

Då e eg nemlig akkurat passe langt unna, ikkje et menneske å se.

Alt e tomhet. Alt e ro.

Eksistens

Et sted
En verden
Et univers

Livet e en pause fra døden, kort og uforutsigbart.

Spor etter fire årstider på en vindfull motorvei,
med ukjent destinasjon.

Vi kommer aldri til å dø.

Natt, rødt og vått

Siv

Du e denne litt rare og mystiske jenten eg fysisk har et stadig fjernere minne om.
Mentalt kommer du stadig nærmere. Emosjonelt vager du.

Eg husker ikkje stemmen din, ansiktet knapt, likevel savner eg deg.

Lurer på kordan tankene våre vil fungere sammen. Eg vil gjerne prøve.
Ka med deg?

Kjenner det e godt å ha deg, sjøl om du e fjern. Tankene e i høyeste grad nær.
Eg e nysgjerrig på fortsettelsen.

På flukt i eget sinn

Surrealisme satt i system.
En finstemt balanse mellom vanvidd og fornuft.

Det e uhyre medrivende, stadig skifte i sinnstemning.
Nyansene e mange, men innerst inne e eg bare den samme gamle fargen.

Undring

Å undre e den mest verdifulle menneskelige evne vi har.

Undring skaper nokke nytt, og åpner opp for mer.
Undringen e ensom, men selvsikker og modig.

Ensomheten, det e den eg tror eg vil ha.

Nokke å se frem til

Kvelden e den beste tiden på døgnet, nokke å se frem til.

Kvelden e når lysene tennes, taktskifte mellom ytre og indre liv.

Bare en tanke

Det e en viss fare forbundet med det å være forelsket.
For med forelskelsen kommer håpet,
med håpet kommer skuffelsen,
og med skuffelsen kommer tårene.

Undrende

Gatelangs i en by uten kjente ansikter. Det e i grunn fint.
Eg e jo også et av disse ukjente ansiktene.

Eg forestiller meg kem alle e. Lurer på om andre gjør det med meg.

Dilemma (til K)

Hon leker med kjærligheten, eg savner å leke med hon.

Nokke eg hadde slipper taket, mens savnet griper fatt.

Anger og savn e vondt. Det var eg som begynte. eg kan ikkje lyge mer.
Ka vil eg egentlig ha? Eg vet det no.

Det e for seint å snu.

Det rareste

Midt i Sokolovska, en gate med dårlig skjult østeuropeisk karakter, ligger Gate restaurant.
Et overveldende, ja, overraskende fancy indre, bryter med resten av gatens preg.

Jentene på Gate ser ut som jenter ellers her, bortsett fra de slitsomme forfengelige italienske.
De andre e typisk østeuropeiske, med en spesiell utstråling, slørete, tidvis vakre, som i 3 nøtter til Askepott.

Det e nokke spesielt med denne byen, mye gammelt, nokke nytt, og en hel del midt i mellom.

Vet du ka?

Vet du ka? Når eg leser andres tanker blir eg ofte betatt. Skulle ønske eg var flinkere til å få mine egne tanker ned i skrift. Det e ingen tvil om at de er der. Nokken ganger i overflod, andre ganger påtrengende og nokken ganger i en absurd versjon.

For mange år siden våknet eg opp og hadde følgende setning i hodet: "Life is a poem you can`t afford". Synes setningen e fin, men har enno ikkje helt bestemt meg for ka den betyr, eller ka eg vil at den skal bety.

Det e fint at alle kan skrive poesi, eller at det meste kan kalles poesi. Eg liker i grunn ikkje å kalle det poesi, men heller tanker satt i system. På mange måter e det en slags terapi, forutsatt at eg tillater tankene å forlate hodet mitt.

Det ble litt rart dette her, men det e vel det poesi handler om.

God natt

Ebel Coffe House

I tjukkeste turistland, en annerledes oase.
På menyen står høy oktan kaffe.

På veggen henger en annerledes innfødt,
en mørk primaballerina i hvitt, med gul maske.

Buevelving i taket, vegger i brasiliansk palett, type pastell.

Se og bli sett, akkompagnert av høytalere som spiller jazzet etnisk konsert.

Hverdagen kommer i morgen

Akkurat no skulle eg ønske denne kvelden kunne vare evig.

Rolig stund i hagen for meg sjøl, stille stund av kveld, iPod i øret, røyk og øl i hånd. I hodet e det masse tanker, i magen en klump.

Utenfor hagen høres bylarm, musikk og stemmer i luften.

Klumper i magen e ofte bare en klump, men de vokser likevel. Eg har det nok best her.

Liker du kuer? Dette e den ultimate kusangen.

http://www.3dweb.no/galleri/stuestolbm/bilder/anim1.swf