Natten gjenåpner minner, følelser fødes på ny En dør på gløtt, en fot innenfor Som å fange drømmer Øverst i en trapp, klart blikk Kjærlighet formuleres, vage landskap tar form Jeg tør å tenke, det er dette jeg vil
Jeg holder ditt hode i mine hender, som du holder mitt hjerte i din ømhet slik allting holder og blir holdt av noe annet enn seg selv Slik havet løfter en sten til sine strender, slik treet holder høstens modne frukter, slik kloden løftes gjennom kloders rom Slik holdes vi begge av noe og løftes dit gåte holder gåte i sin hånd
Barbeint og lettkledd. Tilkneppet og anspent. Båndene er lagt, stramt og monotont. Rom for håpet, noe inni meg beveger. Fylt med en slags undring, forbausende virkelig. Likevel rart.
Natten er ung, tankene tomme. Luft full av støv, berører oss alle. Det menneskelige har ingen ende. Morgengry. Fest ovenpå, gatelangs der nede. Roen senker seg, veien hjem slipper tankene til. Nullstillingsmodus før jeg sovner.
Pumpe, pumpe, seiglivet og forsinket skeiv takt. Post-moderne trampeklapp, med stadig skiftende toneart. Lirker og vrir, snirkler seg frem. Djevelske og demoniske toner, et karneval av dimensjoner. Det er en herlig vakker midnatt.