Ser ut. Går ut. Det er høst. Det regner. Går inn igjen. Det blir ingen tur. En ny vår er langt unna. Jeg griper fatt. Glipper taket. Helt sant. Akkurat som før.
Høsten er kommet, med regnet som venn. Innrammet i striper av svakt og nattlig lys. Blink og glimt, og en lavmælt melodi. Vekker minner til live, de som har satt sine spor.
Bak tunge øyelokk. En konstant strøm av tanker, uten disiplin. De arbeider hele døgnet, kjemper om pallen. Ørsmå glimt, store klumper, små grunner, store dyp.
Flakkende skygger bak lukkete øyne. Dager og netter går i ett, glir forbi og blir borte.
En ensom skapende betrakter seg selv slik han tror andre gjør. Tenker og tror at andre gjør. Stiller spørsmål ved hvem som er i sentrum. Studerer seg selv i glansen av sitt eget speilbilde.