Utilstrekkelig

Eg trodde eg var annerledes, men eg tar feil.

Eg sa eg hadde landet, men eg flyr fortsatt.

Eg følte mot, men eg e redd.

Eg var nær, men eg e langt unna.

Eg vil ha deg, men eg dropper oss glatt.

Skulle ønske eg var en engel.

Oslo, januar 2008

Hvis eg bare hadde meg sjøl

Eg kan ikkje snu, ligger på alle fire i en ugrei stilling.
Det e trangt og klamt. Eg føler meg herjet.

"Denne vei," sier en stemme. "Eg skal redde deg." "Hjelp meg, la oss gå."
Spriten renner i årene, eg løfter meg sjøl.

Utslått, beseiret. På tide å stenge no. Eg ser et glimt i blinde,
eg jager drømmer.

Oslo, desember 2007

Numb

Eg e følelsesløs og nummen. Likegyldighet e det verste, men eg bader i det sjøl.
Eg tror ikkje eg har nokke på lager, stiller meg midt i, synder og bedrar, blottet for anger.

Det e pussig, alt føles tilgjort, et slag komfortabelt skall av gøy.
Men når alt kommer til alt e det bittert. Det koster nemlig for mye.

København, desember 2007

Mono

På tur i heisen, finner ikkje veien hjem.
Klokken e morgen, og eg leker med ord.

Pennen e mitt plekter, arket min gitar.
Melodien min e enkel, sangen for den som leser.

Oslo, november 2007

Sjelens liv

Har eg sviktet deg? Eg prøver å gjøre det godt.
Det e krig på innsiden, sett utenfra e det flott.

Tilfeldigheter og skjebnen spiller opp. Eg står langs veggen,
har blitt bedt opp til dans.
Gulvet venter, eg har fått en sjans.

Eg venter, men på ka?

Oslo, september 2007

Parallell

Eg føler meg dobbel,
som en skinnegang med to spor som følger hverandre i samme retning,
men som har ulike mål.

En skinnegang e ikkje annet enn en rekke av styrte tilfeldigheter,
der start og slutt e låste og absolutte sannheter.
Alt i mellom skjer underveis.

Oslo, august 2007