Egentlig e eg vel redd for å miste,
miste nokke eg engang hadde uten å skjønne det,
eller uten å ville skjønne det.
Dramatisk e det ikkje, men følelsesmessig tøft.
Det e på tide du innser, men eg vet det ikkje e lett.
Det e naturlig, det e fint.
Kan vi begynne på nytt?
Kan vi ta tilbake det vi hadde?
Korfor skal det være så vanskelig å finne hverandre?
Eg har funnet deg.
Finner du meg?
Oslo, februar 2007
