206 e ettertankens rom for meg. Rom for min trøtte tanke og rastløse kropp, eller var det omvendt?Stillheten e grenseløs, men samtidig øredøvende. Stillheten fyller, stillheten tar plass, stillheten e stille, men likevel et mas.Eg vil ha lyd av stillhet, men også lyd. Kanskje nokke annet bør fylle dens plass.
Sigtuna, januar 2007
Eg lengter etter å drømme det eg vil, og la mitt hode være fritt.Eg drømmer om tårer, og drømmer om at nokken tørker de vekk.Eg drømmer om å trekke meg tilbake, men vil samtidig stikke meg frem.Korfor kan ikkje eg være meg, og la det være det.Sigtuna, januar 2007
Må det hele tiden skje nokke? Må eg hele tiden bli målt?Korfor kan ikkje tankene bare fly, og dype sår og arr heles.Det må finnes dager der eg bare e meg, og ingen spør korfor.Og dager der eg etterlater meg ingen spor.Sigtuna, januar 2007
Når eg sitter her om natten går det opp for meg korfor eg liker å være aleine, og ikkje ta telefonen når den ringer.Då e eg nemlig akkurat passe langt unna, ikkje et menneske å se.Alt e tomhet. Alt e ro.
Et stedEn verdenEt universLivet e en pause fra døden, kort og uforutsigbart.Spor etter fire årstider på en vindfull motorvei, med ukjent destinasjon.Vi kommer aldri til å dø.
