Nokke å se frem til

Kvelden e den beste tiden på døgnet, nokke å se frem til.

Kvelden e når lysene tennes, taktskifte mellom ytre og indre liv.

Bare en tanke

Det e en viss fare forbundet med det å være forelsket.
For med forelskelsen kommer håpet,
med håpet kommer skuffelsen,
og med skuffelsen kommer tårene.

Undrende

Gatelangs i en by uten kjente ansikter. Det e i grunn fint.
Eg e jo også et av disse ukjente ansiktene.

Eg forestiller meg kem alle e. Lurer på om andre gjør det med meg.

Dilemma (til K)

Hon leker med kjærligheten, eg savner å leke med hon.

Nokke eg hadde slipper taket, mens savnet griper fatt.

Anger og savn e vondt. Det var eg som begynte. eg kan ikkje lyge mer.
Ka vil eg egentlig ha? Eg vet det no.

Det e for seint å snu.

Det rareste

Midt i Sokolovska, en gate med dårlig skjult østeuropeisk karakter, ligger Gate restaurant.
Et overveldende, ja, overraskende fancy indre, bryter med resten av gatens preg.

Jentene på Gate ser ut som jenter ellers her, bortsett fra de slitsomme forfengelige italienske.
De andre e typisk østeuropeiske, med en spesiell utstråling, slørete, tidvis vakre, som i 3 nøtter til Askepott.

Det e nokke spesielt med denne byen, mye gammelt, nokke nytt, og en hel del midt i mellom.